Nobels fredspris
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Artikkelen inngår i serien om
Nobelprisen
Nobel prize medal.svg
Alfred Nobel
Fredsprisen
Fysikk
Kjemi
Litteratur
Medisin
Prisen i økonomi til minne om Alfred Nobel
Prisvinnerene for 2007, Al Gore og representant for FNs klimapanel Rajendra Pachauri på balkongen på Grand Hotel i Oslo.
Nobels fredspris er en av de fem priser som ble opprettet av svensken Alfred Nobel i hans testamente av 27. november 1895. Den deles ut av Den Norske Nobelkomite. Prisutdelingen har siden 1990 foregått årlig den 10. desember i Oslo Rådhus. Det holdes også en egen konsert i forbindelse med utdelingen, Nobels fredspriskonsert, der vinneren og prominente gjester deltar. Nobels fredspris ansees å være verdens mest prestisjetunge fredspris.
De øvrige Nobelprisene deles ut av Nobelstiftelsen i Stockholm. Ved Alfred Nobels død 10. desember 1896 var Norge og Sverige fortsatt i union, hvor Sverige alene styrte utenrikspolitikken. Nobel mente derfor at sjansen for politisk korrumpering ville være mindre dersom Norge besørget fredsprisutdelingen [trenger referanse].
Alfred Nobel stilte tre krav til fredsprisvinnere, og de trengte bare oppfylle ett av dem. Det er to klare begrep: «reduksjon av militærstyrker» og «arrangering av fredskongresser». Og så er det en tredje formulering som Nobelkomiteen tidvis har valgt å tolke forholdsvis vidt: «nasjonenes forbrødring».
Nobelkomiteens forståelse av uttrykket «nasjonenes forbrødring» blir kritisert i boken Nobels vilje skrevet av jurist og fredsforkjemper Fredrik S. Heffermehl, utgitt i oktober 2008.
Innhold
[skjul]
* 1 Medalje, diplom og pengepremie
* 2 Tidligere mottakere
* 3 Fotnoter
* 4 Se også
* 5 Litteratur
* 6 Eksterne lenker
Medalje, diplom og pengepremie [rediger]
Prisen består av en medalje, et diplom og en pengesum. Medaljen er utformet av den norske billedhuggeren Gustav Vigeland, etter en lukket konkurranse 1901–2.[1] Den er i gull og bærer på advers Alfred Nobels venstrevendte portrett med omskriften «ALFR • NOBEL • NAT • MDCCCXXIII • OB • MDCCCXCVI + », Nobels fødsels- og dødsår. Reversen viser tre menn som holder hverandre om skuldrene og har omskriften «PRO • PACE • ET • FRATERNITATE • GENTIUM » (for fred og brorskap mellom folkene). Kanten bærer innskriften «PRIX NOBEL DE LA PAIX», årstallet for tildeling og mottagerens navn.[2]
Diplomet var fram til 1969 utformet av Gerhard Munthe, deretter fra 1970 til 1990 av Ørnulf Ranheimsæter. Fra og med 1991 består diplomet av to deler, en side med prisens detaljer påskrevet og en kunstnerisk billedside, som hvert år utformes av en ny norsk kunstner.[3]
Pengepremien tilsvarte i 2007 10 millioner svenske kroner.[4]
Tidligere mottakere [rediger]
År Mottaker Land
2010 Liu Xiaobo Kina Kina
2009 Barack Obama USA USA
2008 Martti Ahtisaari Finland Finland
2007 FNs klimapanel
Albert Arnold Gore jr. FN Genève, Sveits
USA USA
2006 Muhammad Yunus
Grameen Bank Bangladesh Bangladesh
Bangladesh Bangladesh
2005 Mohamed ElBaradei
Det internasjonale atomenergibyrået,IAEA Egypt Egypt
Wien, Østerrike
2004 Wangari Maathai Kenya Kenya
2003 Shirin Ebadi Iran Iran
2002 Jimmy Carter USA USA
2001 Kofi A. Annan
De forente nasjoner Ghana Ghana
FN FN
2000 Kim Dae-jung Sør-Korea Sør-Korea
1999 Leger Uten Grenser (Médecins Sans Frontières) Genève, Sveits
1998 John Hume
David Trimble Nord-Irland Nord-Irland
Storbritannia Storbritannia
1997 Den internasjonale kampanjen mot landminer
Jody Williams USA USA
1996 Carlos Filipe Ximenes Belo
José Ramos-Horta Øst-Timor Øst-Timor
Øst-Timor Øst-Timor
1995 Joseph Rotblat, Pugwash-bevegelsen Storbritannia Storbritannia
1994 Yasir Arafat
Shimon Peres
Yitzhak Rabin Palestina Palestina
Israel Israel
Israel Israel
1993 Nelson Mandela
Frederik Willem de Klerk Sør-Afrika Sør-Afrika
Sør-Afrika Sør-Afrika
1992 Rigoberta Menchu Tum Guatemala Guatemala
1991 Aung San Suu Kyi Burma Burma
1990 Mikhail Gorbatsjov Sovjetunionen Sovjetunionen
1989 14.Dalai Lama Tenzin Gyatso Tibet Tibet
1988 FNs fredsbevarende styrker FN
1987 Oscar Arias Sanchez Costa Rica Costa Rica
1986 Elie Wiesel USA USA
1985 Den internasjonale legeforening mot atomkrig (IPPNW) Genève, Sveits
1984 Desmond Tutu Sør-Afrika Sør-Afrika
1983 Lech Wałęsa Polen Polen
1982 Alva Myrdal
Alfonso Garcia Robles Sverige Sverige
Mexico Mexico
1981 FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) FN
1980 Adolfo Perez Esquivel Argentina Argentina
1979 Moder Teresa India India
1978 Anwar Sadat
Menachem Begin Egypt Egypt
Israel Israel
1977 Amnesty International London, Storbritannia
1976 Betty Williams
Mairead Corrigan
(prisen for 1976 ble tildelt og utdelt i 1977) Nord-Irland Nord-Irland
Storbritannia Storbritannia
1975 Andrej Sakharov Sovjetunionen Sovjetunionen
1974 Sean MacBride
Eisaku Sato Irland Irland
Japan Japan
1973 Henry Kissinger
Le Duc Tho
(Le Duc Tho sa nei til prisen) USA USA
Vietnam Vietnam
1972 Ingen pris
1971 Willy Brandt Vest-Tyskland Vest-Tyskland
1970 Norman Ernest Borlaug USA USA
1969 Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO)
1968 René Cassin Frankrike Frankrike
1967 Ingen pris
1966 Ingen pris
1965 FNs barnefond (UNICEF) FN
1964 Martin Luther King jr. USA USA
1963 Den internasjonale Røde Kors-komiteen
Det internasjonale forbundet av Røde Kors- og Røde Halvmåneforeninger Flag of the Red Cross.svg
1962 Carl Linus Pauling
(prisen for 1962 ble tildelt og utdelt i 1963) USA USA
1961 Dag Hammarskjöld
(post mortem) Sverige Sverige
1960 Albert Lutuli
(prisen for 1960 ble tildelt og utdelt i 1961) Sør-Afrika Sør-Afrika
1959 Philip John Noel-Baker Storbritannia Storbritannia
1958 Georges Pire Belgia Belgia
1957 Lester Bowles Pearson Canada Canada
1956 Ingen pris
1955 Ingen pris
1954 FNs høykommissær for flyktninger UNHCR
(prisen for 1954 ble tildelt og utdelt i 1955) FN
1953 George Catlett Marshall USA USA
1952 Albert Schweitzer
(prisen for 1952 ble tildelt og utdelt i 1953) Frankrike Frankrike
1951 Léon Jouhaux Frankrike Frankrike
1950 Ralph Bunche USA USA
1949 Baron John Boyd Orr of Brechin Storbritannia Storbritannia
1948 Ingen pris[5]
1947 Vennenes Samfunns Råd
American Friends Service Committee (Kvekerne)
1946 Emily Greene Balch
John Raleigh Mott USA USA
1945 Cordell Hull USA USA
1944 Den internasjonale Røde Kors-komiteen (prisen for 1944 ble tildelt og utdelt i 1945) Flag of the Red Cross.svg
1943 Ingen pris
1942 Ingen pris
1941 Ingen pris
1940 Ingen pris
1939 Ingen pris
1938 Det internasjonale Nansenkontoret
1937 Lord Edgar Algernon Robert Gascoyne-Cecil Storbritannia Storbritannia
1936 Carlos Saavedra Lamas Argentina Argentina
1935 Carl von Ossietzky
(prisen for 1935 ble tildelt og utdelt i 1936) Tyskland Tyskland
1934 Arthur Henderson Storbritannia Storbritannia
1933 Norman Angell
(prisen for 1933 ble tildelt og utdelt i 1934) Storbritannia Storbritannia
1932 Ingen pris
1931 Jane Addams
Nicholas Murray Butler USA USA
1930 Nathan Söderblom Sverige Sverige
1929 Frank B. Kellogg
(prisen for 1929 ble tildelt og utdelt i 1930) USA USA
1928 Ingen pris
1927 Ferdinand Edouard Buisson
Ludwig Quidde Frankrike Frankrike
Tyskland Tyskland
1926 Aristide Briand
Gustav Stresemann Frankrike Frankrike
Tyskland Tyskland
1925 Austen Chamberlain
Charles Gates Dawes
(prisen for 1925 ble tildelt og utdelt i 1926) Storbritannia Storbritannia
USA USA
1924 Ingen pris
1923 Ingen pris
1922 Fridtjof Nansen Norge Norge
1921 Karl Hjalmar Branting
Christian Lous Lange Sverige Sverige
Norge Norge
1920 Léon Bourgeois Frankrike Frankrike
1919 Thomas Woodrow Wilson
(prisen for 1919 ble tildelt og utdelt i 1920) USA USA
1918 Ingen pris
1917 Den internasjonale Røde Kors-komiteen Flag of the Red Cross.svg
1916 Ingen pris
1915 Ingen pris
1914 Ingen pris
1913 Henri La Fontaine Belgia Belgia
1912 Elihu Root
(prisen for 1912 ble tildelt og utdelt i 1913) USA USA
1911 Tobias Michael Carel Asser
Alfred Hermann Fried Nederland Nederland
Østerrike-Ungarn Østerrike
1910 Det internasjonale fredsbyrå Genève, Sveits
1909 Auguste M. F.Beernaert
Baron D`Estournelles de C.R Belgia Belgia
Frankrike Frankrike
1908 Klas Pontus Arnoldson
Fredrik Bajer Sverige Sverige
Danmark Danmark
1907 Ernesto Teodoro Moneta
Louis Renault Italia Italia
Frankrike Frankrike
1906 Theodore Roosevelt USA USA
1905 Bertha von Suttner Østerrike-Ungarn Østerrike
1904 Folkerettsinstituttet Gent, Belgia
1903 William Randal Cremer Storbritannia Storbritannia
1902 Elie Ducommun
Charles Albert Gobat Sveits Sveits
Sveits Sveits
1901 Jean Henri Dunant
Frederic Passy Sveits Sveits
Frankrike Frankrike
Fotnoter [rediger]
1. ^ Kolbjørn Skaare: «Medaljen til Nobels fredspris», i Ellen Høigård Hofseth (red.): UKM – En mangfoldig forskningsinstitusjon, Universitetets kulturhistoriske museer, Skrifter, nr. 1, 2002, s. 287–295
2. ^ «The Medal», The Norwegian Nobel Committee, besøkt 14. oktober 2009.
3. ^ «The Diploma», The Norwegian Nobel Committee, besøkt 14. oktober 2009.
4. ^ «The Nobel Peace Prize», The Norwegian Nobel Committee, besøkt 14. oktober 2009.
5. ^ Det er blitt spekulert i om hvorvidt årsaken til dette var at Mahatma Gandhi ble drept rett i forkant av avgjørelsen. Se om dette «Mahatma Gandhi, the Missing Laureate» på Nobelprisens hjemmeside.
Se også [rediger]
* Alfred Nobel
* Nobelprisen
* Folkets Fredspris
* Nobelkomiteens medlemmer
Litteratur [rediger]
* Øivind Stenersen, Ivar Libæk, Asle Sveen Nobels fredspris: hundre år for fred prisvinnere 1901-2000 Cappelen 2001 ISBN 82-02-17023-0
* Fredrik S. Heffermehl Nobels vilje 2008 ISBN 978-82-7990-074-0
Eksterne lenker [rediger]
* Den Norske Nobelkomiteens offisielle hjemmeside
* Nobels vilje, kritisk bok av Fr. S. Heffermehl.
Stockholm
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Stockholm
GamlaStan from Katarinahissen Stockholm Swe.jpg
Kart over
Landskap Uppland, Södermanland
Areal 209 km²
Befolkning 818 603 (30. juni 2009)
Bef.tetthet 3 916,8 innb./km²
Koordinater: 59°19′30″N 18°04′00″Ø
«Stockholm» har flere betydninger.
Stockholm er Sveriges hovedstad og har vært landets politiske og økonomiske sentrum siden 1200-tallet[1]. Byen er første gang omtalt skriftlig i 1252. Den er bygd på 14 øyer som bindes sammen av 53 broer.
Stockholm kommune er den mest folkerike kommunen i Sverige med nærmere 819 000 innbyggere. Tettstedet Stockholm omfatter den sammenhengende bebyggelsen i og omkring byen, og har ca. 1,3 millioner innbyggere, mens Storstockholm har cirka 2,0 millioner innbyggere.
Stockholm ligger på Sveriges østkyst ved Mälarens utløp, og er berømt for sin vakre beliggenhet. En av årsakene til denne plasseringen er at det er et av få steder der Mälaren og Østersjøen møtes. Dermed har Stockholm hatt vannforbindelse med andre land omkring Østersjøen, svenske kystbyer og andre byer innover i landet. Byen har dessuten fungert som forsvar mot fremmede flåter som har forsøkt å trenge inn i innsjøen Mälaren.
Stockholm markedsfører seg for tiden som «The Capital of Scandinavia» gjennom myndighetene i den svenske hovedstad. Det har vakt stor forargelse i de andre skandinaviske hovedsteder Oslo og København.[2]
Innhold
[skjul]
* 1 Stockholms historie
* 2 Geografi
* 3 Kultur
o 3.1 Museer
* 4 Storstockholm
* 5 Administrativ inndeling
o 5.1 Bydeler
o 5.2 Bydelsområder
* 6 Flyplasser
o 6.1 Galleri
* 7 Se også
o 7.1 Vennskapsbyer og -regioner
+ 7.1.1 Vennskapsbyer
* 8 Kilder
* 9 Eksterne lenker
Stockholms historie [rediger]
Utdypende artikkel: Stockholms historie
Gate i Gamla stan.
Stockholm ble nevnt for første gang i 1252, da som en viktig utskipningshavn for jern ifra Bergslagen. Byen skal ha blitt grunnlagt av Birger jarl for å beskytte Sverige fra fiendtlige marinestyrker og for å beskytte byer som Sigtuna ved Mälaren.
Man tror at navnet Stockholm kommer av forsvarsanordningene, bygd opp av trestokker, som fantes ved overgangen mellom Mälaren og Saltsjön. Suffikset «holm» peker på Stadsholmen som i flere århundrer i hovedsak utgjorde Stockholm.
På midten av 1400-tallet hadde Stockholm, som da hadde vokst til en betydelig handelsby, mellom 5000 og 6000 innbyggere. Slaget ved Brunkeberg 10. oktober 1471 og Stockholms blodbad 8. november 1520 er to betydelige historiske hendelser i byen.
Byen begynte å vokse under Gustav Vasa og hadde omkring 1600 om lag 10 000 innbyggere. I løpet av1600-tallet vokste Sverige til en europeisk stormakt, noe som også kom til å påvirke Stockholms utvikling. Mellom 1610 og 1680 ble befolkningen seksdoblet. I 1634 ble Stockholm offisielt Sveriges hovedstad, selv om den i offisielle dokumenter ble omtalt som hovedstad så tidlig som i 1436.
Gjennom systemet med byprivilegier hadde Stockholm allerede fra grunnleggelsen et visst selvstyre. Etter at kommunesystemet trådte i kraft 1. januar 1863 ble Stockholm en av 89 byer (av totalt ca. 2 500 kommuner) i Sverige. Til forskjell fra øvrige kommuner i landet inngikk ikke Stockholm by i noe län, men utgjorde en separat administrativ enhet under Overstattholderembetet.
Ved den svenske kommunereformen i 1971, da Sverige fikk en enhetlig kommunetype, hadde det totalet antallet kommuner blitt kraftig redusert, og den tidligere oppdelingen i byer, kjøpsteder (köping) og landskommuner, ble avskaffet. Overstattholderembetet var også avskaffet, og Stockholm ble en kommune i Stockholms län. Siden midten av 1980-tallet har kommunen brukt navnet Stockholms stad, men det juridisk korrekte navnet er Stockholms kommun.
Herunder tre steder som med UNESCOs verdensarvliste: den særpregete Skogskyrkogården med sitt innovative modernistiske og naturlig-romantiske landskapsarkitektur, Drottningholm-slottet med teater og park som gjerne blir kalt Nordens Versaille og er hjemmet til den svenske kongefamilien, og til slutt etterlatenskapene etter Viking-bosettingen, Birka, på øya Björkö i innsjøen Mälaren.
Stockholm, rundt 1690.
Geografi [rediger]
Nordisk Museum.
Nationalmuseum.
Operahuset i Stockholm.
Byen er bygget opp på fjorten øyer der innsjøen Mälaren renner ut i det baltiske hav og møter den stockholmske skjærgården – et unikt maritimt landskap som rommer mer enn 24000 øyer. I sentrum av Gamla Stan og Riddarholmen, to øyer som til sammen utgjør Nord-Europas største og best bevarte middelalderske bykjerner med historie som går tilbake til det 13. århundre. Gamla Stan huser også det kongelige slottet (Nord-Europas største), flere vakre kirker, trange pittoreske smug og gater og en mengde butikker, restauranter, barer og kafeer.
Södertorn, en 86 meter høy bygning.
Kultur [rediger]
Norrmalm, Södermalm og Kungsholmen har bygninger fra det 18. til tidlig 20. århundre, og lenger ut finner man moderne boområder og drabantbebyggelse. Det er lett å lese byens årringer, men det moderne møter det historiske, det originale og det sofistikerte, noe som skaper sterk personlighet og sjarm.
Kanskje mer enn i noen annen by av tilsvarende størrelse, er det særegne med Stockholm den naturlige plasseringen, vannveiene og parkene. Nord, sør, øst og vest byr på innsjøer, skog og sjø. Til og med i sentrum av byen går vannveiene og parkene på kryss og tvers, skoger og friområder, fylt av historiske severdigheter og attraksjoner.
Museer [rediger]
Skansen i Stockholm var verdens første friluftsmuseum. Det viser hvordan mennesker levde og arbeidet i Sverige på 1800-tallet, og arrangerer konserter, festivaler og høytider på et stort område med mange gårdsbygninger, kverner, ”gammeldagse” butikker og en fin trekirke. Området har rundt 160 bygninger som er flyttet fra ulike deler av Sverige for å vise et tverrsnitt av samfunnet i gamle dager. Skansen har også en dyrepark med blant annet elger, ulver, gauper og bjørner.
Vasamuseet i Stockholm er bygd opp rundt Vasa, verdens eneste bevarte 1600-tallsskip. Fortellingen om hvordan hun ble reddet er like spennende som fortellingen om hvordan hun sank. Alt er fanget i minste detalj i dette enestående museet. Museet forteller hvordan Vasa ble bygd, hvordan og hvorfor hun sank og hvordan hun ble hevet fra bunnen av Mälaren og perfekt bevart for fremtidige generasjoner. Et museum du ikke må gå glipp av.
Moderna Museet har en imponerende samling av samtidskunst og popkunst, også i europeisk målestokk. I 2008 er for eksempel Andy Warhol tilbake på museet, der den kjente kunstnerens popkunstverk møter hans filmer fra 1960-tallet, som ”Sleep” og ”Empire”. Verker av Picasso, Dali og Rauschenberg er også del av den faste utstillingen.
På veien ut mot Moderna museet, rett før broen til Skeppsholmen, kommer man til Nationalmuseum. Det er ikke stort, men det har en fin samling med verker av kunstnere som Rembrandt, Rubens, Goya, Renoir, Degas og Gauguin, samt svenske kunstnere som Carl Larsson, Ernst Josephson, C F Hill og Anders Zorn. Og mange flere.
Naturhistoriska Museet er det eldste av alle museene i Stockholm. Det holder til i en imponerende bygning i nærheten av Stockholms universitet, og har i oppgave å “tilby kunnskap om naturen og dets mangfold. Vi ønsker å gjøre det så spennende som mulig. Vi ønsker å øke din kunnskap ved å tilby erfaringer.” Dette gjør museet på en utmerket måte gjennom sine åtte permanente utstillinger, som spenner fra ”4 ½ milliarder år – jordas og livets historie” til ”Skatter fra jordas indre”. Museet viser også skiftende utstillinger med fakta og opplevelser. Der lener en seg bakover mot en stolrygg som er vinklet alt etter hvor i salen en sitter, mens gigantiske filmbilder projiseres på kuppelen høyt over seg. Effekten er forbløffende og gir en utrolig skarphet og realisme. Det finnes filmer om blant annet dinosaurer, mumier og kosmos.
Andre unike severdigheter i Stockholmsområdet er Millesgården, en skulptupark og museum med dramatisk beliggenhet på Lidingö, og 1700-tallsparkene Hagaparken, Albano og Frescati.
Storstockholm [rediger]
Utdypende artikkel: Storstockholm
Kart over Storstockholm. Stockholm i oransje, øvrige kommuner i Storstockholm i gult og kommuner i Stockholms län som ikke hører til Storstockholm, i grått.
Storstockholm som region brukes ofte til statistiske formål, og i dag bor det om lag 1,9 millioner mennesker i Storstockholm. Det er den største storbyregionen i Sverige, fulgt av Storgöteborg og Stormalmö.
Storstockholm er Sveriges administrative sentrum – både riksdagen, regjeringen og kongehuset finnes i regionen. Storstockholm har tette forbindelser med tog og fly. Sveriges største flyplass, Arlanda, ligger i regionen. Bromma lufthavn og Stockholm C er også viktige knutepunkt for kommunikasjonene med andre byer. Storbyregionen Storstockholm omfatter Stockholm kommune med omgivende kommuner i Stockholms län. Begrepet brukes iblant feilaktig om tettstedet Stockholm. Det bor om lag 2,0 millioner innbyggere i Storstockholm.
Hovedartikkel: Stockholm (tettsted)
Stockholm er Sveriges og Skandinavias største tettsted, med et innbyggertall på ca. 1,3 millioner. Tettstedet omfatter hele Stockholm kommune, Solna kommune og Sundbyberg kommune samt deler av ytterligere åtte kommuner. Tettstedet Stockholm er et geografisk og statistisk begrep, og omfatter den sammenhengende tettbebyggelsen uten hensyn til administrative grenser.
Administrativ inndeling [rediger]
Kommunen er av administrative og statistiske årsaker inndelt i en rekke, iblant delvis overlappende, områder. De tre hoveddelene er Innerstaden, Västerort og Söderort. Disse er i sin tur inndelt i bydeler:
Bydeler [rediger]
Stockholms bydelsområder.
De 18 bydelsområdene er igjen inndelt i en eller flere bydeler (noen bydeler omfatter områder i flere bydelsområder). Byen består av 117 bydeler. Av disse ligger 44 i Västerort, 21 i Innerstaden og 52 i Söderort.
Den største bydelen flatemessig er Hässelby Villastad (758 hektar). Den minste er Riddarholmen (6 hektar).
I Innerstaden bor det 296 323 innbyggere. Söderort og Västerort har 498 840 innbyggere.
Bydelsområder [rediger]
I 1988 ble kommunen delt inn i 18 bydelsområder, et antall som ble redusert til 14 1. januar 2007:
* Bromma
* Enskede-Årsta-Vantör
* Farsta
* Hägersten-Liljeholmen
* Hässelby-Vällingby
* Kungsholmen
* Norrmalm
* Rinkeby-Kista
* Skarpnäck
* Skärholmen
* Spånga-Tensta
* Södermalm
* Älvsjö
* Östermalm
Flyplasser [rediger]
Arlanda lufthavn
Stockholm har en egen «nærflyplass» Stockholm-Bromma Airport med 1,3 millioner passasjerer årlig. Nord for byen ligger hovedflyplassen Arlanda, som fra oktober 2004 har fått navnet Stockholm-Arlanda Airport. Den betjener like mange passasjerer per måned som Bromma gjør i løpet av et år.
Utenrikstrafikken ble flyttet fra Stockholm-Bromma Airport til Arlanda i 1962, og i 1984 samlet SAS alle sine operasjoner på Arlanda. Flyplassen har om lag 17 millioner passasjerer årlig, hvorav en tredjedel er innenriks og resten på utlandsruter. Det er forbindelser til 154 destinasjoner. Når det gjelder passasjertrafikk er København største destinasjon, deretter følger London og Oslo.
Galleri [rediger]
*
Historiske bygninger i gamla stan
*
Palass i Stockholm residens for kongehuset fra 1754.
*
En av de eldste bygningene i Stockholm Riddarholmskyrkan
*
Det nordiske museet ved Djurgården.
*
Moderbe konstruksjon Sergels Torg
*
Globen bygget i 1989
*
Børsen i Stockholm
*
Nasjonalmuseet
*
Dramaten, en av Stockholm sine mange teatere
*
Biblioteket i Stockholm
Se også [rediger]
* Stockholms tunnelbane
* Södermanland
* Uppland
Vennskapsbyer og -regioner [rediger]
Vennskapsbyer [rediger]
* Sverige Göteborg, Sverige
* Finland Helsingfors, Finland
* Danmark København, Danmark
* USA Madison (Wisconsin) USA
* Island Reykjavík, Island
* Folkerepublikken Kina Shanghai, Kina
* Russland St. Petersburg, Russland
* Norge Oslo, Norge
* Israel Tel Aviv, Israel
* Litauen Vilnius, Litauen
Kilder [rediger]
1. ^ Se for eksempel artikkelen Stockholm i Encyclopedica Brittanica fra 1911 [1]
2. ^ Dagsavisen: Stockholm forarger. 16 mars 2006.
Eksterne lenker [rediger]
* Stockholms stad – Offisiell nettside
* Musikkfestivaler i Stockholm
Commons-logo.svg Commons: Stockholm – bilder, video eller lyd
[vis]
v • d • r
Europeiske kulturhovedsteder
1985 Athen · 1986 Firenze · 1987 Amsterdam · 1988 Vest Berlin · 1989 Paris · 1990 Glasgow · 1991 Dublin · 1992 Madrid · 1993 Antwerpen · 1994 Lisboa · 1995 Luxembourg by · 1996 København · 1997 Thessaloniki · 1998 Stockholm · 1999 Weimar · 2000 Reykjavík · Bergen · Helsingfors · Brussel · Praha · Kraków · Santiago de Compostela · Avignon · Bologna · 2001 Rotterdam · Porto · 2002 Brugge · Salamanca · 2003 Graz · 2004 Genova · Lille · 2005 Cork · 2006 Patras · 2007 Luxembourg by · Sibiu · 2008 Liverpool · Stavanger/Sandnes · 2009 Linz · Vilnius · 2010 Essen · Istanbul · Pécs · 2011 Åbo · Tallinn · 2012 Maribor · Guimarães · 2013 Košice · Marseille
[vis]
v • d • r
Kommuner i Stockholms län
Stockholm län vapen.svg
Botkyrka · Danderyd · Ekerö · Haninge · Huddinge · Järfälla · Lidingö · Nacka · Norrtälje · Nykvarn · Nynäshavn · Salem · Sigtuna · Sollentuna · Solna · Stockholm · Sundbyberg · Södertälje · Tyresö · Täby · Upplands-Bro · Upplands Väsby · Vallentuna · Vaxholm · Värmdö · Österåker
Sverige
[vis]
v • d • r
Hovedsteder i Europa
Amsterdam · Ankara · Athen · Andorra la Vella · Beograd · Berlin · Bern · Bratislava · Brussel · Budapest · Bucureşti · Chişinău · Dublin · Helsingfors · Kiev · København · Lisboa · Ljubljana · London · Luxembourg · Madrid · Minsk · Monaco · Moskva · Nikosia · Oslo · Paris · Podgorica · Praha · Priština · Reykjavík · Riga · Roma · San Marino · Sarajevo · Skopje · Sofia · Stockholm · Tallinn · Tbilisi · Tirana · Tiraspol · Tórshavn · Vaduz · Valletta · Vatikanstaten · Vilnius · Warszawa · Wien · Zagreb
Velkommen til Wikitreff tirsdag 22. mars og Wikipedia Academy onsdag 23. mars – på Radisson Blu Scandinavia Hotel i Oslo!
Stockholm (tettsted)
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Koordinater: 59°19′33,791″N 18°4′11,147″Ø Denne artikkelen handler om tettstedet Stockholm. For kommunen Stockholm, se Stockholm. For andre betydninger, se Stockholm (andre betydninger). Stockholm er Sveriges største tettsted og eneste millionby. Den ligger i Stockholm kommune og ti tilgrensende kommuner på grensen mellom landskapene Södermanland og Uppland. Stockholm er Sveriges hovedstad.
Innhold
[skjul]
* 1 Utstrekning
* 2 Kommunefordeling
* 3 Flyplasser
* 4 Kollektivtrafik
o 4.1 Undergrunnsbanen
* 5 Utdanning
* 6 Litteratur
* 7 Eksterne lenker
Utstrekning [rediger]
Stockholm er landets største tettsted både i areal og folketall, og det som strekker seg over flest kommuner. Tettstedet omfatter byen Stockholm og mesteparten av byens forsteder. Siden SCBs definisjon av et tettsted angir at avstanden mellom bebygning skal være maksimalt 200 meter, faller enkelte relativt nærliggende områder utenfor, og utgjør i stedet egne tettsteder. Eksempler på dette er bebyggelsen i Lidingö og Hästhagen (Nacka) i Nacka.
Tettstedet har vokst fram gjennom lang tid ved at ny bebyggelse har kommet til den eldre, samt ved at tidligere separate tettsteder har vokst sammen. Tettstedet Stockholm er ikke det samme som Storstockholm, som er et større område.
Kommunefordeling [rediger]
Tettstedet Stockholms befolkning på drøyt 1,2 millioner personer fordeler seg som følger (avrundede tall) på de elleve kommunene helt eller delvis inngår i tettstedet:
Kommune Areal (km2) Innbyggertall (avrundet) Område som inngår i tettstedet Stockholm
Botkyrka 16,54 48 000 Norra Botkyrka samt Tullinge
Danderyd 16,44 25 000 All tettbebyggelse unntatt Enebyberg
Haninge 21,81 40 000 Handen, Brandbergen og Gudö-Vendelsö
Huddinge 45,46 83 000 All tettbebyggelse unntatt Vidja og Gladö kvarn
Järfälla 24,96 60 000 All tettbebyggelse
Nacka 11,45 25 000 Sicklaön
Sollentuna 23,70 54 000 All tettbebyggelse unntatt Sjöberg
Solna 18,15 61 000 Hele kommunen
Stockholm 172,05 777 000 Hele kommunen
Sundbyberg 6,75 34 000 Hele kommunen
Tyresö 17,95 36 000 Bollmora og Trollbäcken
31. desember 2000 ble befolkningen oppgitt til 1 212 196 på et areal på 375,25 kvadratkilometer. Dette gir en befolknnigstetthet på 3230 innbyggere/km².
Tettstedsavgrensninger utføres av SCB, Sveriges statistiske sentralbyrå, hvert femte år. Tettstedsavgrensningen 2005 og nye befolkningstall per 31. desember 2005 ventes offentliggjort 30. november 2006.
Flyplasser [rediger]
* Stockholm-Bromma flyplass
Nærliggende flyplasser utenfor tettstedet som betjener Stockholm:
* Arlanda i Sigtuna kommune
* Stockholm Skavsta Airport utenfor Nyköping i Södermanlands län
* Stockholm Västerås flyplass ved Västerås
Kollektivtrafik [rediger]
Kollektivtrafikken i Stockholm inngår som en integrert del av AB Storstockholms Lokaltrafik.
Undergrunnsbanen [rediger]
Stockholms (og Sveriges eneste) tunnelbane er en stor og meget viktig kommunikasjonsled for Stockholms innbyggere. Den går i sin helhet innenfor tettstedet. I banelengde ligger Stockholms tunnelbane på 13. plass blant verdens tunnelbaner. Den er dermed den største i forhold til folkemengden i byen den betjener. Den har 110 km sporlengde og 100 stasjoner, fordelt på tre linjer (grønn, rød og blå).
Stockholm Tunnelbana train C20.jpg
Utdanning [rediger]
Ingen andre tettsteder i Sverige har flere studenter. Følgende høyskoler og universiteter har virksomhet i Stockholm:
* Handelshögskolan i Stockholm
* Konstfack
* Kungliga Konsthögskolan
* Kungliga Musikhögskolan, KMH
* Kungliga tekniska högskolan, KTH
* Lärarhögskolan, LHS
* Stockholms universitet, SU
* Teaterhögskolan i Stockholm
* Dramatiska institutet, DI
* Karolinska institutet, Solna
* Södertörns högskola, SH, Flemingsberg, Huddinge kommune
Litteratur [rediger]
* Stockholms gatunamn (2005) ISBN 91-7031-152-8
* Stockholms byggnader (1988) ISBN 91-518-1841-8
* Stockholms historia del 1-2 ISBN 91-34-59000-5
* Stockholmsliv del 1 ISBN 91-1-961282-6
* Stockholmsliv del 2 ISBN 91-1-961292-3
Eksterne lenker [rediger]
* Alt om Stockholm
* Stockholm Visitors Board
Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Stockholm_(tettsted)»
Kategorier: Stockholm | Tettsteder i Stockholms län
Personlig
* Logg inn eller opprett en konto
Navnerom
* Artikkel
* Diskusjon
Varianter
Visninger
* Les
* Rediger
* Vis historikk
Handlinger
Søk
Søk
Navigasjon
* Forside
* Svaksynte
* Tilfeldig side
* Siste endringer
* Anbefalte artikler
* Utmerkede artikler
* Hjelpesider
* Sandkasse
* Orakelet
Prosjekt
* Tinget
* Torget
* Dugnadskontoret
* Ukens konkurranse
* Stilmanual
* Prosjektportal
* Last opp fil
* Commons-opplasting
* Donasjoner
* Kontakt Wikipedia
* Wikimedia Foundation
* Wikimedia Norge
Statistiska centralbyrån (SCB) er det byrået som er ansvarlig for å produsere offisiell statistikk i Sverige. Nasjonal statistikk i Sverige kan spores tilbake til 1686, da lokale kirkesogn fikk ordre om å føre manntall over befolkninga. SCBs forgjenger, Tabellverket, ble satt opp i 1749, og det nåværende navnet ble tatt i bruk i 1858.
I 2005 hadde byrået rundt 1400 ansatte. Byråets kontorer ligger i Stockholm og Örebro.
Eksterne lenker [rediger]
Sverige
Portal: Sverige
Gå til: navigasjon, søk
Koordinater: 64°N 17°Ø
Konungariket Sverige
Kongeriket Sverige
Flagg
Våpen
Flagg Riksvåpen
Nasjonalt motto:
intet1
Kart over Konungariket Sverige
Innbyggernavn Svenske, svensk
Hovedstad Stockholm
Tidssone UTC+1
Areal
– Totalt:
– Vann: Rangert som nr. 55
449 964[a] km²
8,67 %
Befolkning
– Totalt: Rangert som nr. 89
9 074 055[b]
Bef.tetthet 20,17 innb./km²
HDI 0,885 (rangert som nr. 9)
Styreform Konstitusjonelt monarki
Konge Carl XVI Gustaf
Statsminister Fredrik Reinfeldt
Offisielle språk Svensk
Uavhengighet fra Kalmarunionen3
6. juni 1523
Valuta Svensk krone (SEK)
Nasjonaldag 6. juni
Nasjonalsang «Du gamla, du fria»
(de facto)2
ISO 3166-kode SE
Toppnivådomene .se
Kart over Kongeriket Sverige
Kart over Kongeriket Sverige
1För Sverige i tiden er kong Carl XVI Gustafs motto
2Ikke grunnlovsfestet
3Har seinere vært i en løs personalunion med Norge fra 1814 til 1905
a^ CIA World Factbook (15. juli 2008)
b^ CIA World Factbook (est. juli 2010)
Kongeriket Sverige (svensk: Konungariket Sverige) er et nordisk land og ligger på den østlige delen av den skandinaviske halvøy. Det har landegrenser til Norge i vest og Finland i nordøst. Landet har forbindelse med Danmark i sørvest ved Øresundsforbindelsen. Med et areal på nesten 450 000 km² er Sverige det tredje største landet i EU, og det har en befolkning på om lag 9,4 millioner mennesker (september 2010). Landets hovedstad og største by er Stockholm, med om lag 800 000 innbyggere, deretter følger Göteborg og Malmö.
Den nordlige delen av landet er dekket av skog. Der utvinnes det jern, og av skogenes trær produseres papir. Den sentrale delen av landet har fruktbare jorder ut mot kysten og er landets industrielle sentrum – især metallurgisk industri. Den sørlige delen av landet er primært involvert i landbruksproduksjon: Hvete, potet, sukkerroer samt kvegproduksjon. Det er samtidig landets tettest befolkede del.
Sverige ble et selvstendig rike på 1500-tallet og landet kontrollerte under stormaktstiden på 1600-tallet det meste av kystlinjen i Østersjøen. Ved flere kriger med Russland mistet Sverige det som idag er de baltiske landene, og den østlige delen av riket kom under russisk styre etter Finskekrigen 1808-09. Sveriges siste krig var i 1814 hvor landet invaderte Norge for å tvinge landet inn i en personalunion.
Sverige er et konstitusjonelt monarki med et parlamentarisk styresett og en høyt utviklet økonomi. Sverige er formelt nøytralt, men ble medlem av EU i 1995.
Innhold
[skjul]
* 1 Etymologi
* 2 Naturgeografi
o 2.1 Landskapstyper og geologi
o 2.2 Vann og vassdrag
o 2.3 Klima
o 2.4 Flora og fauna
* 3 Demografi
o 3.1 Folkegrupper
o 3.2 Religion
* 4 Historie
* 5 Politikk og administrasjon
o 5.1 Administrativ inndeling
* 6 Næringsliv
* 7 Samfunn
o 7.1 Kalender og helligdager
o 7.2 Massemedia
* 8 Kultur
o 8.1 Verdensarvsteder
* 9 Referanser
* 10 Litteratur
* 11 Eksterne lenker
Etymologi [rediger]
Navnet Sverige er første gang dokumentert i det anglosaksiske episke diktet Beowulf, i et manuskript fra 1000-tallet, under navneformen Swēorice. Fra slutten av 1200-tallet er det dokumentert under formen Swerike langs bottenviken. Det beteget Svearnas rike i området Svealand. Mot slutten av 1400-tallet hadde navnet endret seg til Swerighe, på 1600-tallet ble det så endret til Swerghe og Swirghe, Gustav II Adolf brukte formen Swirge, i dag brukes den senmiddelalderske formen Sverige.
Naturgeografi [rediger]
Utdypende artikkel: Sveriges geografi
Satellittbilde (tatt om vinteren) over Skandinavia viser Sverige midt i bildet.
Sverige ligger i nord-Europa, på den østre delen av den skandinaviske halvøy. Landet grenser til Norge i vest (mye av grensen går langs De skandinaviske fjellene), Finland i nordøst (Muonio älv og Torne älv), samt Danmark i sørvest via Øresundsforbindelsen. I tillegg til fastlandet kommer de store øyene Gotland og Öland. I den delen av landet som ligger nord for polarsirkelen, går solen ikke ned i løpet av sommeren, og natten varer hele døgnet om vinteren.
Landet har også maritime grenser til Estland, Latvia, Litauen, Polen, Tyskland og Russland (Kaliningrad). De omkringliggende havområdene er Bottenvika, Bottenhavet og Østersjøen i øst og sør, samt Skagerrak, Kattegat og Öresund i sørvest. Sverige utgjør en del av det geografiske området Norden.
Landskapstyper og geologi [rediger]
Terrenget er for det meste flatt eller med lave åser, unntatt i De skandinaviske fjellene langs grensen mot Norge. Riksgrensen har siden 1700-tallet fulgt vannskillet i disse fjellene ganske nøyaktig. Elvene i nord flyter dermed som regel østover, og de rekker i mange tilfeller å bli ganske brede.
Øst for Sverige ligger Østersjøen og Bottenviken, noe som gir landet en lang kystlinje. Mot vest ligger Kjølen, den skandinaviske fjellkjede, som skiller Sverige fra Norge.
Den sørlige delen av landet er oppdyrket, med mer og mer skog jo lengre man kommer nordover i landet. Befolkningstallet følger det omvendte mønster, med en høy befolkningstetthet i sør, spesielt omkring dalen ved sjøen Mälaren og i Øresundsregionen. Lengre mot nord er befolkningstettheten mindre.
Vann og vassdrag [rediger]
Sveriges høyeste fjell heter Kebnekaise og er 2111 moh.
Sveriges 10 største sjøer i fallende størrelsesorden: Vänern, Vättern, Mälaren, Hjälmaren, Storsjön, Siljan, Torneträsk, Hornavan, Uddjaure og Bolmen.
Sveriges 10 største øyer i fallende størrelsesorden: Gotland, Öland, Orust, Tjörn, Hisingen, Värmdön, Väddö och Björkö, Fårö, Selaön og Gräsö.
Sveriges 10 lengste elver: Klarälven, Torne älv, Dalälven, Ume älv, Ångermanälven, Lule älv, Vindelälven, Kalix älv, Ljusnan og Indalsälven.
Klima [rediger]
Sverige har tross sin nordlige beliggenhet et primært temperert klima. Dette skyldes hovedsakelig Golfstrømmen. I Sveriges nordlige del som er preget av fjell, har landet et subarktisk klima, med lengre, kaldere og mer snørike vintre.
Årsnedbøren ligger normalt rundt 1 000 mm, med relativt større mengder over det smålandske høylandets vestre deler og langs vestkysten.[1] Døgnmiddeltemperaturen i januar varierer fra rundt 0 grader i sør, noen minusgrader i landets midtre del til -16°C i det nordlige Sverige.[2] I juli er det rundt 16-17°C i Götaland og Svealand og straks over 10°C i den nordligste delen av Sverige.[3] Sveriges laveste temperatur ble målt til -52,6°C, i Vuoggatjålme, Lappland, den 2. februar 1966, mens den høyeste var 38°C, målt i Ultuna, Uppland, 9. juli 1933.
Flora og fauna [rediger]
I det sørlige Sverige dominerer løvtrær; i de nordlige områder er det gran og bjørk. Omlag 65 % av landet er dekket av skog, og mens jordbruk dominerer i det sørlige Sverige er skogbruket viktigere i den midtre og nordlige delen av landet.
Sveriges fauna defineres av klimaet og landets historie siden siste istid og av menneskelig bosetning. Ulv var truet av utryddelse på 1900-tallet, men øker nå i antall og utbredelse i de midtre og nordlige delene av landet. Sverige har store bestander av elg, reinsdyr, rev og hare.[4]
Demografi [rediger]
Folkegrupper [rediger]
Utenom svensker (ca. 85 %) lever det finner (5%) og samer i den nordlige delen av landet. De seneste tiårene har mange ifra Italia, Danmark, Norge, Tyskland, det tidligere Jugoslavia, Iran, Libanon, Vietnam, Chile, Irak og ellers folk fra Midt-Østen immigrert til landet.
I den nordlige delen av Sverige lever et lite antall samer. Samene bor i små lokalsamfunn langs de vestlige grensefjellene Kjølen fra Könkämaälven ned til Idre øverst i Dalarna. Samene lengst i nord, i bygder som Karesuando og Jukkasjärvi, snakker nordsamisk. Samene i Jokkmokk-området snakker lulesamisk. Lenger sør snakkes det pitesamisk og umesamisk av svært små grupper. Den sørligste gruppen snakker sørsamisk.
I Tornedalen, som ligger langs grensen mot Finland i nordøst, samt lenger nordvest mot Gällivarre, er finsk det opprinnelige språket, og har en historie som går lengre tilbake enn svensk. Tornedalsfinsk kalles meänkieli. Langt de fleste finsktalende er innvandrere eller etterkommere etter innvandrere som kom fra Finland i årene etter andre verdenskrig, og de fleste bor i industribyer i Sør- og Midtsverige.
Tidligere fantes det også en annen finsktalende gruppe, nemlig på Finnskogen, grenseområdet mellom Värmland og Hedmark på den norske siden. Denne gruppen vandret inn fra Savolax (fi. Savo) i Finland fra 1620-tallet av og holdt på det finske språket til etter 1900. Det bor om lag 2 millioner innbyggere i Storstockholm og ca. 900 000 i Storgöteborg.
Sveriges demografiske midtpunkt er definert til et sted som heter Hjortkvarn.
Religion [rediger]
Sverige var blant de landene i Nord-Europa som først gjennomførte reformasjonen, og i århundrer var den evangelisk-lutherske religionen, eller Svenska kyrkan eneste tillatte religion. Først på 1800-tallet vokste det frem religiøse minoriteter, først og fremst ved at noen gikk ut av Svenska Kyrkan for å danne ulike frikirker. I tillegg fikk Sverige en innvandring av jøder.
I årene etter 2. verdenskrig fikk Sverige en stor og mangeartet innvandring, noe som også endret det religiøse landskapet. Religioner som katolisismen, den ortodokse kirken, islam, buddhisme og hinduisme har blitt viktige minoriteter, men størst er fortsatt den evangelisk-lutherske kirke.
Den samiske minoriteten er preget av den læstadianske vekkelsesbevegelsen som oppsto i Karesuando på 1840-tallet.
Historie [rediger]
Gustav Vasa ble valgt til svensk konge den 6. juni 1523, en dato som nå er Sveriges nasjonaldag, maleri av Jakob Binck fra 1542
Utdypende artikkel: Sveriges historie
Det finnes arkeologiske vitnesbyrd om at det området som utgjør det nåværende Sverige fikk sine første innbyggere under steinalderen, etter hvert som innlandsisen fra den siste istiden trakk seg tilbake. De første innbyggerne var jegere og samlere, som særlig levde av rikdommene i Østersjøen.
En rekke arkeologiske funn fra store handelssamfunn støtter teorien om at det sørlige Sverige var tett befolket under bronsealderen.
Gjennom det niende og tiende århundret var vikingkulturen dominerende i Sverige med handel, plyndringer og koloniseringer mot øst, spesielt i de baltiske landene, Russland og Svartehavet. På 1200-tallet ble landskapslover og rikslover innført, blant annet av Magnus Eriksson. På 1300-tallet ble kongemakten styrket og Norrlands kystkområder ble kolonisert og forsvensket.
I 1397 ble de tre landene Norge, Danmark og Sverige forent under en konge. Kalmarunionen var ikke en politisk union men en personalunion, og gjennom det 15. århundret forsøkte Sverige å motstå et dansk sentralisert styre under den danske kongen. Sverige brøt ut av Kalmarunionen i 1523, da Gustav Eriksson Vasa, senere kjent som Gustav I av Sverige, gjenetablerte den svenske krone.
I det 17. århundre ble Sverige en av stormaktene i Europa, etter at landet med suksess hadde deltatt i 30-årskrigen. Denne posisjonen forsvant i det 18. århundret da Russland tok makten i den store nordiske krig.
Den seneste svenske historie har vært fredfylt. Den siste større krigen var mot Russland i 1809, den såkalte Finskekrigen da Sverige tapte Finland. Den siste krigen var mot Norge sommeren 1814, i Sverige kalt fälttåget mot Norge. Krigen endte med konvensjonen på Moss, hvor Sveriges kronprins aksepterte den nye norske grunnlov av 17. mai og Norges konge gikk med på å abdisere for å gjøre en personalunion med Sverige mulig. Krig truet med å bryte ut i 1905 da det norske Stortinget erklærte unionen med Sverige for oppløst. Krigen ble unngått ved forliket i Karlstad i 1905. Sverige forble nøytral under første og andre verdenskrig og under den kalde krigen.
Den første Nobelprisseremonien ble avholdt i Stockholm i 1901. Fra 1902 er de vitenskapelige prisene formelt blitt utdelt av den svenske kongen, mens fredsprisen utdeles av det norske Storting.
Politikk og administrasjon [rediger]
Riksdagshuset i Stockholm
Foto: Andreas Ribbefjord
Utdypende artikkel: Sveriges politiske system
Sverige har vært et monarki i nesten ett årtusen med skiftende kontroll av en Riksdag. Den lovgivende makt har vært delt mellom kongen og Riksdagen. Den utøvende makt var delt mellom kongen og et adelsråd inntil 1680, etterfulgt av et eneveldig kongedømme.
Som en reaksjon på nederlaget i den store nordiske krig begynte frihetstiden i 1719, etterfulgt av tre organisatorisk forskjellige konstitusjonelle monarkier i 1772, 1789 og 1809, der den siste inneholdt flere borgerlige rettigheter. Parlamentarismen ble gjenintrodusert i 1917 da kong Gustav V av Sverige, etter en lang kamp, aksepterte å utnevne regjeringen ved flertallsavgjørelser i Riksdagen. Senere, i 1918–1921, ble den allmenne stemmerett innført. Parlamentarismen ble bevart av kongens etterfølger Gustav VI Adolf av Sverige inntil en grunnlov i 1975 i praksis fjernet kongens politiske makt. Monarkiet ble bevart som en formell, men rent symbolsk statsoverhodeinstitusjon, med hovedsakelig seremonielle plikter.
Ifølge grunnloven er den øverste myndighet i Sverige Riksdagen som har 349 medlemmer. Riksdagen kan endre grunnloven. For at Riksdagen kan endre grunnloven kreves et dobbeltvedtak, og det skal avholdes et riksdagsvalg mellom disse to vedtakene. Lovgivning kan fremlegges av regjeringen eller av en gruppe eller enkeltrepresentanter fra Riksdagen. Medlemmene av Riksdagen velges etter et proporsjonalt valgsystem for en fireårsperiode.
Det juridiske system er oppdelt i rettsinstanser som håndhever henholdsvis sivile rettssaker og straffesaker, samt spesialrettsinstanser som har ansvaret for det juridiske forhold mellom offentligheten og regjeringen eller andre offentlige myndigheter. Sveriges rettssystem er oppdelt i instanser bestående av lokale rettsinstanser (byretter), regionale appellrettsinstanser (landsretter) og en høyesterett.
Administrativ inndeling [rediger]
Utdypende artikler: Sveriges len og Sveriges kommuner
Sverige er oppdelt i 21 fylker eller län. I hvert fylke finnes en fylkesadministrasjon eller länsstyrelse, utnevnt av regjeringen. I hvert fylke er det også et landsting som er den lokale befolknings representasjon. Denne velges av de valgte representanter for den lokale befolkningen. Hvert län er ytterligere oppdelt i en rekke kommuner, i alt 290 pr. 2009. Tidligere har det også vært andre historiske oppdelinger av Sverige i fylker og regioner (landskap).
* Blekinge län
* Dalarnas län
* Gotlands län
* Gävleborgs län
* Hallands län
* Jämtlands län
* Jönköpings län
* Kalmar län
* Kronobergs län
* Norrbottens län
* Skåne län
* Stockholms län
* Södermanlands län
* Uppsala län
* Värmlands län
* Västerbottens län
* Västernorrlands län
* Västmanlands län
* Västra Götalands län
* Örebro län
* Östergötlands län
Næringsliv [rediger]
Understøttet av fred og nøytralitet gjennom hele det 20. århundret har Sverige oppnådd en meget høy levestandard. Dette er bygget opp ved en blandingsøkonomi av kapitalisme og utdeling av betydelige velferdsgoder gjennom en skattefinansiert omfordeling av landets rikdommer. Landet har et moderne distribusjonssystem, gode interne og eksterne kommunikasjonsmidler og en velutdannet arbeidsstyrke. Tømmer, vannkraft og jernmalm er viktige naturressurser i en økonomi som er sterkt orientert mot handel med utlandet.
Private selskaper står for cirka 90 % av landets industrielle produksjon. Maskinindustrien står for 50 % av produksjonen og eksporten. Landbruket utgjør alene 2 % av brutto nasjonalprodukt og sysselsetter også kun 2 % av arbeidsstyrken. Den svenske regjerings besluttsomhet om styr på de offentlige finanser førte til et vesentlig overskudd i 2001, som riktignok ble halvert i 2002. Den svenske nasjonalbank fører en inflasjonsstabiliserende politikk med en målsetning om en årlig inflasjon på 2 %.
Kommunikasjons- og transportsystemet i Sverige er vesentlige elementer i landets velutbyggede infrastruktur.
Økonomiske nøkkeltall Verdi % av BNP År, kilde
Bruttonasjonalprodukt (BNP) 384,9 mrd US$ 2006, Verdensbanken
BNP (vekst) (Eurostat) 3,4 % 2007, Eurostat (europa.eu)
BNP (vekst) 3,5 % Q3 2007, The Economist nov 2007
Industriproduksjon 2,4 % Q3 2007, The Economist nov 2007
Konsumpriser 2006 1,5 % 2006, Eurostat (europa.eu)
Konsumpriser 2007 2,2 % Q3 2007, The Economist nov 2007
Renter 3 mnd 2006 2,57 % 2006, Eurostat (europa.eu)
Renter 3 mnd 2007 3,88 % Q3 2007, The Economist nov 2007
Børsindeks 1.jan-7.mai 2008 -6,3 % The Economost mai 2008
Arbeidsledighet 7,1 % Q3 20010, SCB nov 2010 [1]
Handelsbalanse 12 mnd 18,3 mrd $ Q3 2007, The Economist nov 2007
Betalingsbalanse 12 mnd 29,7 mrd $ 6,9 % Q2 2007, The Economist nov 2007
Utviklingshjelp - 2,72 mrd US$ 2005, UNDP Database
Budsjettbalanse 2,8% 2007, The Economist nov 2007
BNP per innb 42 328 US$ 2008, IMF
Samfunn [rediger]
Wiki letter w.svg
Denne seksjonen er en stubb. Du kan bidra med å utvide den.
Kalender og helligdager [rediger]
Den svenske helligdagskalenderen består hovedsakelig av kristne helligdager. Hoveddelen av disse består som en fortsettelse av før-kristne høytideligheter, som midtsommerdagen.
Nasjonaldagen er den 6. juni (Svenska Flaggans Dag).
Massemedia [rediger]
Svensker er blant de som kjøper mest aviser i verden og nesten hver by dekkes av en lokalavis. Landets viktigste morgenaviser er Dagens Nyheter (liberal), Göteborgs-Posten (liberal), Svenska Dagbladet (liberalkonservativ) og Sydsvenska Dagbladet (liberal). De to ledende tabloidavisene er Aftonbladet (sosialdemokratisk) og Expressen (liberal). Den annonsefinansierte gratisavisen Metro ble opprinnelig startet i Stockholm i 1995.
Sendinger i radio startet i Sverige i 1925, kostnadene ble dekket av lisensavgift og det statlige selskapet Radiotjänst (fra 1957 Sveriges Radio) sto for sendingene, samme selskap startet opp fjernsynssendinger i 1956. Sendingene både i radio og fjernsyn var reklamefrie.
Kultur [rediger]
Tradisjonell svensk rødmalt hus på landet, i dag en vanlig «sommarstuga» for mange svenske byboere
Svensk kultur er en del av de nordiske, germanske og vestlige verdens kulturområde og svenske kulturuttrykk innen kunst, musikk og litteratur tilslutter seg fremst til disse tradisjonene.
August Strindberg ansees som den fremste forfatter innen Svensk litteratur, mens Astrid Lindgren er verdenskjent for sine barnebøker. Svenske forfattere har oppnådd en lang rekke nobelpriser i litteratur, blant de Selma Lagerlöf og Harry Martinson. Av svenske billedkunstnere er særlig Alexander Roslin, Anders Zorn og Carl Larsson kjent, blant billedhuggere Carl Milles og Johan Tobias Sergel.
Svensk kultur i det 20. århundret er kjennetegnet ved pionerarbeid i filmens tidlige dager av Mauritz Stiller og Victor Sjöström. Senere gjorde Ingmar Bergman og skuespillere som Greta Garbo, Ingrid Bergman og Anita Ekberg karriere også utenfor landets grenser.
Sanger av Bellman, Evert Taube og Birger Sjöberg er internasjonalt kjent. ABBA settes ofte lik ny svensk populærmusikk, men nye grupper som The Cardigans, Roxette og The Hives har også i det siste oppnådd internasjonal anerkjennelse.
Verdensarvsteder [rediger]
14 steder i Sverige er med på UNESCOs verdensarvliste:
*
Drottningholm slott (1991)
*
Birka (1993)
*
Engelsbergs bruk (1993)
*
Helleristningene i Tanum (1993)
*
Skogskirkegården (1994)
*
Visby (1995)
*
Gammelstads kirkeby (1996)
*
Laponia (1996)
*
Karlskrona med Karlskronavarvet (1998)
*
Høye kysten (2000)
*
Falun og Kopparbergslagen (2001)
*
Södra Ölands kulturlandskap (2001)
*
Radiostasjonen i Grimeton (2004)
*
Struves meridianbue (2005)
Referanser [rediger]
1. ^ Kartkisse over årsnedbør i Sverige, fra nettstedet MarkInfo]
2. ^ Kartskisse over middeltemperatur januar, fra nettstedet MarkInfo
3. ^ Kartskisse over middeltemperatur juli, fra nettstedet MarkInfo
4. ^ Fra nettstedet sweden.se, avsnittet «Geography of Sweden»
Litteratur [rediger]
* Bernt Olsson, Ingemar Algulin, Litteraturens historia i Sverige, Norstedts (2009) ISBN 9113022687
Eksterne lenker [rediger]
Wikinews-logo-no.png
Wikinytt har nyheter relatert til Sverige.
* SWEDEN.SE - Sveriges offisielle portal til verden (engelsk)
* Sverige-reiseinfo.org - Reiseinformasjon om Sverige (norsk)
[vis]
Lenker til relaterte artikler
[vis]
v • d • r
Land og biland i Europa
Selvstendige stater
Abkhasia1,5 · Albania · Andorra · Armenia2 · Aserbajdsjan1 · Belgia · Bosnia-Hercegovina · Bulgaria · Danmark3 · Estland · Finland · Frankrike1,3 · Georgia1 · Hellas1 · Hviterussland · Irland · Island · Italia1 · Kasakhstan1 · Kosovo5 · Kroatia · Kypros2 · Latvia · Liechtenstein · Litauen · Luxembourg · Makedonia4 · Malta · Moldova · Monaco · Montenegro · Nederland3 · Nord-Kypros2,5 · Norge3 · Polen · Portugal3 · Romania · Russland1 · San Marino · Serbia · Slovakia · Slovenia · Spania1 · Storbritannia3 · Sveits · Sverige · Sør-Ossetia1,5 · Tsjekkia · Transnistria5 · Tyrkia1 · Tyskland · Ukraina · Ungarn · Vatikanstaten · Østerrike
Europa
Biland
Akrotiri og Dhekelia · Færøyene · Gibraltar · Guernsey · Jersey · Man · Åland
1 Har deler av sitt territorium utenfor Europa. 2 Fullstendig i Vestasia, men har sosialpolitiske tilknytninger til Europa. 3 Har biland utenfor Europa. 4 Uenighet om navn av Hellas, se den makedonske navnekonflikten. 5 Er en stat uten bred anerkjennelse av det internasjonale samfunnet som suveren.
[vis]
Internasjonale relasjoner
[vis]
v • d • r
Medlemmer av Den europeiske union
Belgia · Bulgaria · Danmark · Estland · Finland · Frankrike · Hellas · Irland · Italia · Kypros · Latvia · Litauen · Luxembourg · Malta · Nederland · Polen · Portugal · Romania · Slovakia · Slovenia · Spania · Storbritannia · Sverige · Tsjekkia · Tyskland · Ungarn · Østerrike
EU
[vis]
v • d • r
Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS)
Belgia · Danmark · Estland · Finland · Frankrike · Hellas · Irland · Island · Italia · Kypros · Latvia · Liechtenstein · Litauen · Luxembourg · Malta · Nederland · Norge · Polen · Portugal · Slovakia · Slovenia · Spania · Storbritannia · Sverige · Tsjekkia · Tyskland · Ungarn · Østerrike
EU
[vis]
v • d • r
Schengenlandene
Belgia · Danmark · Estland · Finland · Frankrike · Hellas · Island · Italia · Latvia · Litauen · Luxembourg · Malta · Monaco · Nederland · Norge · Polen · Portugal · Slovakia · Slovenia · Spania · Sveits · Sverige · Tsjekkia · Tyskland · Ungarn · Østerrike
EU
[vis]
v • d • r
Land og biland i Europa
Selvstendige stater
Abkhasia1,5 · Albania · Andorra · Armenia2 · Aserbajdsjan1 · Belgia · Bosnia-Hercegovina · Bulgaria · Danmark3 · Estland · Finland · Frankrike1,3 · Georgia1 · Hellas1 · Hviterussland · Irland · Island · Italia1 · Kasakhstan1 · Kosovo5 · Kroatia · Kypros2 · Latvia · Liechtenstein · Litauen · Luxembourg · Makedonia4 · Malta · Moldova · Monaco · Montenegro · Nederland3 · Nord-Kypros2,5 · Norge3 · Polen · Portugal3 · Romania · Russland1 · San Marino · Serbia · Slovakia · Slovenia · Spania1 · Storbritannia3 · Sveits · Sverige · Sør-Ossetia1,5 · Tsjekkia · Transnistria5 · Tyrkia1 · Tyskland · Ukraina · Ungarn · Vatikanstaten · Østerrike
Europa
Biland
Akrotiri og Dhekelia · Færøyene · Gibraltar · Guernsey · Jersey · Man · Åland
1 Har deler av sitt territorium utenfor Europa. 2 Fullstendig i Vestasia, men har sosialpolitiske tilknytninger til Europa. 3 Har biland utenfor Europa. 4 Uenighet om navn av Hellas, se den makedonske navnekonflikten. 5 Er en stat uten bred anerkjennelse av det internasjonale samfunnet som suveren.
[vis]
v • d • r
Østersjørådet (CBSS)
Medlemmer
Danmark Danmark · Estland Estland · Finland Finland · Tyskland Tyskland · Island Island · Latvia Latvia · Litauen Litauen · Norge Norge · Polen Polen · Russland Russland · Sverige Sverige · EUEuropakommisjonen
[vis]
v • d • r
Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD)
Australia · Belgia · Canada · Chile · Danmark · Estland · Finland · Frankrike · Hellas · Irland · Island · Israel · Italia · Japan · Luxembourg · Mexico · Nederland · New Zealand · Norge · Polen · Portugal · Slovakia · Slovenia · Spania · Storbritannia · Sveits · Sverige · Sør-Korea · Tsjekkia · Tyrkia · Tyskland · Ungarn · USA · Østerrike
[vis]
v • d • r
Medlemmer av Verdens handelsorganisasjon (WTO)
Albania · Algerie · Angola · Antigua og Barbuda · Argentina · Armenia · Australia · Bahrain · Bangladesh · Barbados · Belize · Benin · Bolivia · Botswana · Brasil · Brunei · Burkina Faso · Burma · Burundi · Canada · Chile · Colombia · Costa Rica · Cuba · Djibouti · Dominica · Den dominikanske republikk · Ecuador · Egypt · Elfenbenskysten · El Salvador · Den europeiske union1 · Fiji · Filippinene · De forente arabiske emirater · Gabon · Gambia · Georgia · Ghana · Grenada · Guatemala · Guinea · Guinea-Bissau · Guyana · Haiti · Honduras · Hongkong2 · Island · India · Indonesia · Israel · Jamaica · Japan · Jordan · Kambodsja · Kamerun · Kapp Verde · Kenya · Republikken Kongo · Kroatia · Kuwait · Kina · Kirgisistan · Den demokratiske republikken Kongo · Lesotho · Liechtenstein · Macao2 · Makedonia · Madagaskar · Malawi · Malaysia · Maldivene · Mali · Marokko · Mauritania · Mauritius · Mexico · Moldova · Mongolia · Mosambik · Namibia · Nepal · New Zealand · Nicaragua · Niger · Nigeria · Norge · Oman · Pakistan · Panama · Papua Ny-Guinea · Paraguay · Peru · Qatar · Rwanda · Saint Kitts og Nevis · Saint Lucia · Saint Vincent og Grenadinene · Saudi-Arabia · Senegal · Den sentralafrikanske republikk · Sierra Leone · Singapore · Salomonøyene · Sri Lanka · Surinam · Swaziland · Sveits · Sør-Afrika · Sør-Korea · Republikken Kina (Taiwan) · Tanzania · Thailand · Togo · Tonga · Trinidad og Tobago · Tsjad · Tunisia · Tyrkia · Uganda · Ukraina · USA · Uruguay · Venezuela · Vietnam · Zambia · Zimbabwe
1. Alle medlemmer av EU er også medlem i WTO: Belgia · Bulgaria · Danmark · Estland · Finland · Frankrike · Hellas · Irland · Italia · Kypros · Latvia · Litauen · Luxembourg · Malta · Nederland · Polen · Portugal · Romania · Slovakia · Slovenia · Spania · Sverige · Storbritannia · Tsjekkia · Tyskland · Ungarn · Østerrike
2. Spesielle administrative regioner i Folkerepublikken Kina.
[vis]
v • d • r
Nordisk Råd
Medlemmer
Danmark Danmark · Finland Finland · Island Island · Norge Norge · Sverige Sverige
Avhengige områder
Færøyene Færøyene · Grønland Grønland · Åland Åland
[vis]
v • d • r
Europarådet
Institusjoner
Generalsekretær · Ministerkomiteen · Parlamentarikerforsamlingen · Kongressen for lokale og regionale myndigheter · Menneskerettsdomstolen · Menneskerettskommissær
Europarådets medlemmer (Gul: Opprinnelige medlemmer; Blå: Senere tiltrådte
Øresundsforbindelsen
Portaler: Danmark , Sverige
Gå til: navigasjon, søk
Koordinater: 55°34′31″N 12°49′37″Ø
Øresundsforbindelsen ligger i Danmark
Øresundsforbindelsen
Satellittbilde
Øresundsforbindelsen er en 15,9 km. lang strekning med jernbane og motorvei over og under Øresund som forbinder København (Amager) med Malmö (Lernacken).
Jernbanen er dobbeltsporet, og kalles for Øresundsbanen. Motorveien er en del av Europavei 20.
Forbindelsen består av en 430 m. lang kunstig halvøy ved København, en 3 510 m. lang senketunnel (Øresundstunnelen), en 4 055 m. lang kunstig øy (Peberholm) som ligger rett syd for Saltholm og en 7 845 m. lang bro (Øresundsbroen) med en skråstagsbro på 1 092 m.
De samlede kostnader med Øresundsforbindelsen var om lag 30,1 milliarder DKK (2000-kr).
Hele tunnel-bro-anlegget ble åpnet den 1. juli 2000 av kong Carl XVI Gustaf av Sverige og dronning Margrethe II av Danmark.
Årsdøgnstrafikken (ÅDT) over broen var i 2007 på 18 500 biler, en økning på 17 % fra året før.
Innhold
[skjul]
* 1 Øresundsbroen
* 2 Øresundstunnelen
* 3 Trafikkutvikling
* 4 Eierforhold og drift
* 5 Betalingsanlegget
* 6 Priser (bropenger)
* 7 Se også
* 8 Eksterne lenker
Øresundsbroen [rediger]
Broens offisielle navn er «Øresundsbron». Dette er en kombinasjon av danske «Øresundsbroen» og svenske «Öresundsbron» og symboliserer at det er en forbindelse mellom Danmark og Sverige.
Broens overbygning er konstruert i to etasjer og bygget i stål og betong. Et gitterverk i stål bærer det øvre betongdekket til motorveien og det nedre dekket til jernbanen.
Broen er den lengste i Norden, 7 850 meter lang. Broen går fra Peberholm til Lernacken, like syd for Malmö. 5 350 meter av broen ligger på svensk side. Over seilingsleden er det bygget en skråstagsbro, og skråstagsbroens 204 meter høye pilarer er Sveriges høyeste byggverk.
Skråstagsbroens totale lengde er 1 092 meter og bæres av fire pilarer (204 moh.), som står parvis på samme fundament. Det frie spennet mellom pilarene er 490 meter. Broflatens høyde over havet er 57 meter. Brobanen henger i 80 kabelstag, som er fastgjort parvis i pilarene med tolv meters avstand.
Den vestre tilslutningsbroen går fra Peberholm og er 3 014 meter lang og består av atten brofag som er 140 meter lange og fire brofag som er 120 meter lange.
Den østlige tilslutningsbroen er 3 739 meter lang og inndelt i 27 brofag. 24 av brofagene er 140 meter lange og tre er 120 meter lange.
Øresundstunnelen [rediger]
Øresundstunnelen (tverrsnitt)
Øresundstunnelen eller Drogdentunnelen er totalt 4 050 meter lang og består av en 3 510 meter lang senketunnel under Drogden, samt to portalbygninger på hver 270 meter. Den starter ved en kunstig halvøy ved Amager (nær Kastrup) og ender på Peberholm.
Tunnelen er bygget av 20 prefabrikkerte elementer som hver er 176 m lange, 38,8 m brede og 8,6 m høye og veier 55 000 tonn. Dette gjør dem til de største prefabrikkerte tunnelelementer i verden. Elementene er lagt i et utgravet renne på havbunnen og dekket av et beskyttende lag med stein. Seilingsdybden på en 600 meter lang strekning er 10 meter.
Peberholm med tunnelen i forgrunnen (kan anes) og broen i bakgrunnen
De fire kjørebanene på motorveien er 3,5 meter brede, og i tillegg er det satt av 1 meters nødfortau på hver side av tunnelløpene. For hver 88 meter er det en nødpassasje til et eget nødløp som går i hele tunnelens lengde. Det er langsgående lysbånd i taket på begge sider av hvert tunnelløp. Tunnelen har en omfattende brannsikring. I hvert motorveisløp er det 80 ventilatorer (vifter), anbragt i fire grupper.
Veitunnelen har et avansert trafikkstyringssystem, med kameraer for hver 60 meter. Systemet styres fra Lernacken. Fartsgrensen i tunnelen er normalt 90 km/t.
Jernbaneløpene er også omfattende brannsikret, og det er nødforbindelser mellom de to løpene for hver 88 meter. Det er nødfortau på hver side av løpene.
Trafikkutvikling [rediger]
Det har vært en sterk økning i trafikken siden åpningen. Følgende tabell viser trafikkutviklingen i gjennomsnitt pr. døgn (ÅDT):
År ÅDT Endring [%]
2001 8 085
2002 9 393 +16,2
2003 10 360 +10,0
2004 11 816 +14,1
2005 13 602 +15,1
2006 15 802 +16,2
2007 18 500 +17
Eierforhold og drift [rediger]
Øresundsforbindelsen eies og drives av «Øresundsbro Konsortiet», som igjen eies med 50 % av «A/S Øresund» og 50 % av «Svensk-danska Broförbindelsen» (SVEDAB) AB. «A/S Øresund» eies 100 % av «Sund og Bælt Holding A/S», som igjen eies av den danske stat (Trafikministeriet). SVEDAB eies 100 % av den svenske stat, ved Næringsdepartementet, fordelt med 50 % på «Vägverket» og 50 % på «Banverket».
«Øresundsbro Konsortiet»s hovedoppgave er å eie og drive broforbindelsen, og å nedbetale de lånene som har finansiert byggingen. Inntektene sikres ved bropenger (ca. 60 %), samt inntekter fra jernbanen (ca. 40 %).
De samlede kostnader med Øresundsforbindelsen var ca. 30.1 mrd. DKK. Nedbetaligstiden er estimert til ca. 35 år.
Betalingsanlegget [rediger]
Betalingsanlegget
Betalingsanlegget ligger på den svenske siden av broen og har 11 kjørebaner i hver retning. Avgiftens størrelse beregnes etter et automatisk registreringssystem som registrerer kjøretøyets lengde.
Nenhum comentário:
Postar um comentário